Julestemning i Lisboa – 17.11.12

Lørdag 17. november var vi alle gira på en dagstur til Lisboa. Som sagt, så gjort. Solen hadde endelig tittet frem, og vi gikk til togstasjonen klare for å møte en ny dag – i hovedstaden!

Sol i Marina de Cascais.

Bildet ovenfor  er knipset fra dekk på Clitora. Her ser du det klare blå, vannet, det flotte fyret og selvfølgelig, palmene. Vi hastet ikke til togstasjonen, men tok oss god tid i de små, koselige, men folksomme gatene. Jeg benyttet anledningen til å knipse noen bilder.

På veien: Utsiktspunkt fra Cascais sentrum.

På veien: Gatemusikant ved utsiktspunktet.

På anbefaling av en advokat som «de voksne» ble kjent med for et par dager siden, gikk vi av toget for et lite stopp i Belém, for å se Jerónimos Kloster og Oppdagernes Monument.

Jerónimos Kloster i Belém.

Jeg vil forresten benytte denne anledningen til å si: Hei, farmor! Jeg vet at du leser dette, og se, vi går faktisk i kirka vi også i blant.

Svein ved siden av graven til den portugisiske sjøfareren og oppdageren, Vasco da Gama.

I Oppdagernes Monument valgte Birk og jeg å ta trappene til topps, og det kjentes i beina på slutten, kan du tro!

Birk og Svein på toppen av Oppdagernes Monument.

Utsikt over byen og den 70 meter høye og over 2000 meter lange «25th of April Bridge».

Deretter gikk vi tilbake til togstasjonen for å ta toget inn til Lisboa, hvor vi måtte ta metroen for å komme inn til sentrum. En gjeng med pardansere var det som møtte oss da vi gikk av på stasjonen – spesielt, men absolutt på en positiv måte.

Birk og Svein slenger seg på dansen.

Den mest imponerende «levende statuen» jeg noen gang har sett hadde rigget seg til i Lisboa sentrum. Kun støttet opp av en stokk «svevde» han i løse luften. Se video av street performeren her. Du vil ikke tro hvor lang tid gutta brukte på å diskutere hvordan han hadde fått det til! Etter et par øl, noen øl til og enda mer øl, ble konklusjonen at han hadde helium i lommene og gass i magen.

Den «levende statuen» vakte oppsikt, det skal være bra sikkert.

Birk og den «levende statuen».

Lenger nede i gata ble vi møtt av «snø», live julemusikk og nissens hjelpere. Vi tror vi var vitne til åpningen av «julebyen, Lisboa».

Julestemning i Lisboa sentrum.

Sultne som ulver jaktet vi på en restaurant som het Sacramento. Ingrid hadde gått inn på et hotell i området for å få et kart, og da hadde resepsjonisten anbefalt denne restauranten. Da vi endelig fant restauranten, litt gjemt i en bakke, fortalte de ansatte oss at kjøkkenet ikke åpnet før om en time, altså kl. 19:30. De spiser nemlig ute sent her i Portugal. På spørsmålet om vi ville reservere et bord og komme tilbake, nølte vi litt, da vi ikke trodde det ville bli nødvendig: Den store restauranten var folketom, og dessuten bortgjemt i forhold til de mangfoldige andre mer sentrale spisestedene folk kunne gå til i stedet. Da vi kom tilbake til Sacramento en time senere, var vi sjeleglade for at vi hadde valgt å reserve «bare for moro skyld», for plutselig var det stappfullt, full pågang OG kø i gangen for å få bord. Ikke rart stedet var så populært, da servicen var god, maten en fryd og prisene ganske overkommelige. Vi var smørblide hele gjengen da vi gikk derfra.

– Anka

Fun fact (av erfaring): Du trenger ikke stå stille mer enn et halvt minutt i Lisboa sentrum før du blir tilbudt marijuana …